På en kant av verden leker barna krig. På annen kant av verden opplever de krigen. Noen av dem skyter med vannballonger og noen med ekte kuler. På begge sidene har de et mål – å treffe, vinne og beseire, vise sin makt.
De unge, søte er alltid mødrenes skatt.
På en kant av verden får barna leke med våpen på anen siden er de tvunget å være soldater. Leke eller oppleve dette på ekte? Selv om det er bare lek, den er preget av den sterke makabre makt følelsen vi besitter.
Jeg bruker barndommens tematikk ganske mye i verkene mine. Barna undrer meg og minnene fra min barndom er utsmykket med noe mystisk, godt og nostalgisk. Men hva er det de som leker krig skal huske ? Hva er det de som opplever krig skal huske ?
Fin kunst og tekst til ettertanke, Sarune. Dine verk beveger. Kanskje er det vår nedarvede trang til å instinktivt beskytte det som er vårt – og jaktinnstinktet fra neandertalerne? Krig vil jo alle som har deltatt i den – bare glemme. Lek er moro og kanskje handler mer om å finne sin plass…?
LikeLiked by 1 person
Tusen takk for Torild . Lek og moro fører til å sette både tankene og drømmene på plass :).
LikeLike